Lakselusmidler truer krepsdyr

Nok en gang er det bevist at bekjempelse av lakselus påvirker havmiljøet neggativt. Nye miljøundersøkelser som er gjort på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) påviser to omstridte lusemidler fra lakseoppdrett i så høye konsentrasjoner i miljøet at det kan true krepsdyr som krabber og reker.
 
- Dette er hva vi advarte mot da de omstridte stoffene igjen ble tatt i bruk med velsignelse fra oppdretteseier og statsråd i Fiskeri- og Kystdepartementet Lisbeth Berg Hansen, sier Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund.
 
 
 
De to lakselusmidelene, diflu- og teflubenzuron, er legemidler som brukes for å begrense-, samt hindre spredning av lakselus i oppdrettsanleggene og over til villaksen.
 
De to lakselusmidlene er funnet i vann, sjøbunn, blåskjell, krabber, reker og tanglopper. I henhold til britiske grenseverdier for vann og sjøbunn er nivåene over det som kan ødelegge skalldannelsen til krepsdyr.
 
Stoffene tilsettes fôret og tas opp i fiskens blod, som lakselusa får i seg. Når lakselusa eksponeres for kjemikaliene, hemmes skallveksten og lusa dør. Problemet for krepsdyr oppstår når lusemidlene spres til vannet og sjøbunnen via avføring og rester av fôr. Krepsdyr vil da bli utsatt for de samme giftvirkningene som lakselusa.
 
Sprer seg ut i fjordene

Prøvene, som er tatt ved tre oppdrettsanlegg, viser også at lusemidlene sprer seg utover i fjordene. Kjemikaliene er gjenfunnet opptil en kilometer unna oppdrettsanleggene.

- Det er for tidlig å si om lusemidlene allerede har hatt effekter på krepsdyr i disse områdene. Men det er bekymringsfullt at vi finner nivåer over grenseverdiene og at vi finner dem igjen så langt unna oppdrettsanleggene. Dersom små og store krepsdyr dør som følge av disse kjemikaliene, vil det kunne påvirke fisk og hele økosystemet i fjordene, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). 
 
Norges Miljøvernforbund er ikke enig og mener dette er dramatisk, i første rekke lokalt i fjorder hvor stoffene har vært mye brukt.
 
- Spørsmålet er ikke om, men i hvilken grad stoffene har hatt effekt på miljøet. Når man sporer stoffer utenfor oppdrettsanlegg er de utenfor kontroll. Vi snakker her om stoffer så har neggativ invirkning på miljøet i svært små doser, sier Kurt Oddekalv leder i Norges Miljøvernforbund.
 
Advarte i 1999

I 1999 gjorde Klif en miljøvurdering av de to lusemidlene. Klif konkluderte med at bruk av stoffene kan skade krepsdyr i fjordene, og anbefalte at de bare skulle brukes unntaksvis. Etter dette ble lusemidlene omtrent ikke brukt fram til og med 2008. Men i 2010 ble det brukt om lag 2,9 tonn av kjemikaliene fordi lakselusa var blitt motstandsdyktig mot andre lusemidler. Klif satte i gang miljøundersøkelser da denne omfattende bruken ble kjent.

- Undersøkelsene viser at vurderingene som ble gjort av Klif i 1999 dessverre stemmer med det vi nå har funnet, sier Ellen Hambro. 
 
Det var Norges Miljøvernforbund som i 1999 fikk til en avtale hvor stoffene ble forbudt brukt i bekjempelse av lakselus innen lakseoppdrett, da man fryktet miljø og helsekonsekvensene av stoffene.
 
- Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) har hele tiden avvist at det er noen konsekvenser rundt bruken av disse to stoffene. Nok en gang viser det seg at vi har rett, sier Kurt Oddekalv leder i Miljøvernforbundet
 

Vurderer tiltak

Norge har foreløpig ikke fastsatt grenseverdier for hva som kan gi miljøskade for disse kjemikaliene. Det har Storbritannia, og mange av prøvene ved de tre oppdrettsanleggene viser kjemikalienivåer som er høyere enn de britiske grenseverdiene for vann og sjøbunn.

- Klif ser svært alvorlig på at miljøskadelige stoffer spres til miljøet i et omfang og en utberedelse som disse undersøkelsene viser. Vi tar nå kontakt med andre berørte myndigheter for sammen å vurdere problemet og hva som kan settes inn av tiltak, sier Ellen Hambro. Andre myndigheter er Mattilsynet, Legemiddelverket, Fiskeridirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning.
 
Vurderer tiltak

Norge har foreløpig ikke fastsatt grenseverdier for hva som kan gi miljøskade for disse kjemikaliene. Det har Storbritannia, og mange av prøvene ved de tre oppdrettsanleggene viser kjemikalienivåer som er høyere enn de britiske grenseverdiene for vann og sjøbunn.

- Klif ser svært alvorlig på at miljøskadelige stoffer spres til miljøet i et omfang og en utberedelse som disse undersøkelsene viser. Vi tar nå kontakt med andre berørte myndigheter for sammen å vurdere problemet og hva som kan settes inn av tiltak, sier Ellen Hambro. Andre myndigheter er Mattilsynet, Legemiddelverket, Fiskeridirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning.
 
 Norges Miljøvernforbund mener det ikke er noe å vurdere lengre. Total belastningen ved oppdrett er for stor.
 
- Løsningen er enkel, nemlig tette lukkede anlegg, anlegg som henter vann under fotosynteseskiktet hvor lakaslus ikke lever og som renser alle sine utslipp. Da slipper man samtidig problemstillingen knyttet til rømming og andre sykdommer, samt fôr rester på avveier i lag med fiske ekskrementer.

 

Comment on news

Nyhetsarkiv

Last Comment

Etikettmoln